Eiendomsmeglerskolen

Meny

Blogg

Eiendommelige meninger

Skrevet av:

Erik Lundesgaard

Erik Lundesgaard er kommunikasjonssjef i Eiendom Norge.

Stikkord

Finn innlegg etter stikkord

Arkiv

Finn eldre innlegg

Faksimile Klassekampen 26.09.2017

Behov for bedre boligbeskatning

26. september 2017   Erik Lundesgaard        

Lav boligbeskatning har tjent Norge godt, og bør opprettholdes også i fremtiden for å sikre norsk velferd.

Artikkelen ble først publisert i forkortet utgave i Klassekampen 26. september 2017.

Nylig la Skattedirektoratet frem tall som viste at det var en liten økning i andelen såkalte sekundærboliger i Norge i 2016. Antall sekundærboliger økte med cirka et prosentpoeng fra 14 til 15 prosent, selv om det er stor variasjon mellom de store byene og bydeler.

Det er bred enighet om at mye av den rekordsterke boligprisveksten i Oslo i 2016 på over 20 prosent skyldes et stort innslag av såkalte investorkjøp av sekundærboliger. Men det må også legges til at rentenedsettelsen i mars 2016 var avgjørende. En undersøkelse av Eiendomsverdi AS viste at hele 44 prosent av leilighetene under 60 kvadratmeter som ble solgt i Oslo i første kvartal 2016 ble kjøpt av en annen person enn den som er registrert bosatt der.

Skatteforliket i Stortinget og statsbudsjettet for 2017 hadde i så måte sitt på det tørre, da de gikk inn for å harmonisere profesjonelle investeringer i bolig og næringseiendom med andre finansielle investeringer, eksempelvis aksjer.

Dobling på ti år

Sekundærbolig og næringseiendom har i det norske skattesystemet gjennom flere år vært lavt beskattet i formuesskatten, men den har gradvis blitt økt først av den rødgrønne og siden av den blåblå-regjeringen. Fra og med 2017 er denne skjevheten blitt rettet opp.

Beskatningen av primærboligen i formuesskatten er imidlertid blitt opprettholdt på moderate 25 prosent av anslått markedsverdi på boligen, og det er, slik det har vært i hele etterkrigstiden, bred enighet i Stortinget om at dette er fornuftig. Til tross for at formuesbeskatningen av primærboligen er urørt, har beskatningen av eiendom gjennom den kommunale eiendomsskatten og dokumentavgiften økt betydelig de senere årene. Stadig flere kommuner skriver ut eiendomsskatt, og kommunal eiendomsskatt henter nå inn over 12 milliarder i skatteinntekter. Det er nesten en dobling på ti år. I takt med økende bolig- og eiendomspriser har også statens inntekter fra dokumentavgiften økt og utgjør mellom 7 og 8 milliarder kroner årlig. Bolig og eiendom skattlegges nå for omlag 20 milliarder årlig i tillegg til formuesbeskatningen.

«Det er en menneskerett å eie egen bolig.»

Til tross for dette finnes de som mener beskatningen av eiendom og bolig bør heves ytterligere. Blant disse er partiet SV, og utvalgte Venstre-politikere som Sveinung Rotevatn og Guri Melby.  Sistnevnte har foreløpig ikke nådd frem med sine syn i partiprogrammet. De mest ytterliggående forkjemperne for økt boligbeskatning er Tankesmien Agenda.

Til Klassekampen 16. september sier fagansvarlig for arbeidsliv og økonomi i Agenda, Hannah Gitmark, at det er fornuftig å se på fjerning av gevinstbeskatning, økt verdsettelse av eiendom i formueskatten og fjerning av BSU-ordningen. Agenda vil altså fjerne alle de boligpolitiske virkemidlene som har skapt den norske boligmodellen. En modell som har skapt en av de høyeste selveierandelene i verden, hvor 8 av 10 eier sin egen bolig, noe som eksempelvis er betydelig høyere enn i Sverige og Danmark. Den lave boligbeskatningen gjennom hele etterkrigstiden, og som ble videreført i skattereformen av 1992 er av hovedårsakene til dette. Arbeiderpartikjempen Trygve Bratteli formulerte det slik: «Det er en menneskerett å eie egen bolig.»

Denne retten og muligheten ønsker sterke krefter på venstresiden i norsk politikk nå å undergrave. De kan neppe ha satt seg inn hvilke positive effekter selveie har både for den enkelte og samfunnet.

De positive effektene kan ikke undervurderes

Den høye andelen boligeiere i Norge innebærer en demokratisering av eierskap i samfunnet og bolig må sees på som et av de tre sentrale velferdsgodene i Norge ved siden av arbeid og helse. Boligen er nordmenns viktigste eiendel både finansielt og emosjonelt, og den er for mange den eneste sparingen man har, og trolig vil denne sparingen bli viktigere for nordmenn i takt med lavere pensjonsutbetalinger i fremtiden. Få land bruker dessuten så mye penger per innbygger på oppussing og interiør, noe som ikke bare fører til at norske boliger er godt vedlikeholdt. Det gjør også boligeierne til en viktig kraft i norsk økonomi.

En fersk studie fra desember 2016 av privatisering av kommunale boliger i Stockholm viser dessuten at å være boligeier ikke bare har positiv effekt på boligeierens sparing, men også deltagelse i arbeidslivet og produktivitet.

De positive effektene av å være boligeier både for den enkelte og samfunnet kan ikke undervurderes.

Det er derfor spesielt viktig at dagens unge og fremtidige generasjoner ikke blir stående utenfor den norske boligmodellen. Det viktigste grepet i så måte er å ikke skjerpe beskatningen av primærboligen, slik sterke krefter på venstresiden går inn for. Snarere bør boligbeskatningen gjøres bedre, og da særlig ved lettelser i dokumentavgiften, slik Scheel-utvalget i forkant av skatteforliket foreslo. Dokumentavgiften er i realiteten en flytteskatt, som særlig rammer unge og folk i vanskelig livssituasjoner.

Norsk boligbeskatning bør ikke skjerpes. Den bør forbedres.