Eiendomsmeglerskolen

Meny

Stikkord

Finn innlegg etter stikkord

Arkiv

Finn eldre innlegg

Du møter: Erling Røed Larsen (Eiendomsverdi), Karin Andersen (Sv), Sivert Bjørnstad (Frp), Mudassar Kapur (H), Rigmor Aasrud (Ap) og Christian V. Dreyer (Eiendom Norge). Foto: Respektive pressebilder.

ARENDALSUKA 2018: Hvordan senke terskelen for å bli boligeier?

12. august 2018

Eiendom Norge inviterer til debatt om skattesystem, finanspolitikk og boligmarked.

TEMA: Den norske boligmodellen i fremtiden: Hvordan senke terskelen for å bli boligeier?
TID: Tirsdag 14. august 2018 kl. 13.00 til 14.00.
STEDMadam Reiersen, Arendal.

Se arrangementet her:

Direkte fra Arendal: Den norske boligmodellen i fremtiden: Hvordan senke terskelen for å bli boligeier?Vi tar debatten og stiller spørsmålene:
Hvilke politiske grep må til for å bevare den norske boligmodellen?
Trenger vi en reform av norsk boligbeskatning som både tar hensyn til finansiell stabilitet, fordeling og eierlinjen?
Hva kan gjøres for å tilrettelegge for enda raskere, billigere og bedre boligbygging?
Hvilke rolle skal Husbanken spille for fremtidens boligmodell?
Og: Trenger vi en tredje offentlig boligsektor i Norge ala våre naboland?

Publisert av Eiendom Norge Tirsdag 14. august 2018

Arrangementet startet med innledning av professor Erling Røed Larsen og administrerende direktør i Eiendom Norge, Christian Vammervold Dreyer.

Debatten

I den politiske debatten deltok:

Stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp)

Stortingsrepresentant Mudassar Kapur (H)

Stortingsrepresentant Rigmor Aasrud (Ap)

Stortingsrepresentant Karin Andersen (Sv)

Ordstyrer: Erik Lundesgaard fra Eiendom Norge.

Debattantene virket å være relativt enige i at boliglånsforskriften, som ble fornyet i juni, er et fornuftig tiltak. Diskusjonen gikk fort over til å handle om husbankens rolle.

– Vi mener regjeringen må bevilge mer penger til husbanken og at husbanken må bli mer aktiv i å gi startlån til unge som ikke kommer seg inn på boligmarkedet, sa Karin Andersen (SV).

Rigmor Aasrud fra Arbeidepartiet kastet seg på.

– Det skal være et supplement til næringen som betjener store deler av boligmarkedet nå. Jeg forstår ikke regjerings skepsis til husbanken, konkluderte en frustrert Aasrud.

– Løsningen er neppe å gi befolkningen mer gjeld, svarte Sivert Bjørnstad fra finansministerens parti, FrP.

Han fortsatte å forklare at det allerede bevilges masse midler til husbanken, og at det går til de mer vanskeligstilte i samfunnet.

-Det er ikke en menneskerettighet å eie en bolig på Grünerløkka, sa Bjørnstad kontant, og presiserte at det finnes mange muligheter for dem som ikke har nok egenkapital til å kjøpe bolig innenfor ring 3 i Oslo.

Mudassar Kapur (H), benyttet muligheten til å rose regjerings arbeid med bygging av flere boliger og arbeidet med de tekniske kravene (TEK17), som regjeringen har innført, som gjør det enklere og billigere for utbyggerne å bygge flere boliger.

Se hele debatten øverst i saken.

Se bilder fra arrangementet her.

Bakgrunn

Den norske boligmodellen er en suksesshistorie: 8 av 10 nordmenn eier til en hver tid sin egen bolig.

Bolig er en pilar i det norske velferdssamfunnet ved siden av helse, utdanning og arbeid.

Fordelene av selveie kan ikke undervurderes: Det har positiv effekt på sparing, deltagelse i arbeidslivet, produktivitet og fordeling.

I generasjoner er det blitt lagt til rette for selveiermodellen gjennom moderat boligbeskatning og fradragsrett for gjeldsrenter. For 2018 er subsidiene gjennom lav formueskatt og fravær av gevinstbeskatning anslått til cirka 50 milliarder. I tillegg kommer rentefradraget.

Til tross for lav boligbeskatning har skattetrykket på bolig økt de senere årene grunnet mer presis likningsberegning og større boligverdier. Dessuten har inndrivingen av dokumentavgift og utskrivningen av kommunal eiendomsskatt vokst markant det siste tiåret.

På samme tid har førstegangskjøpere i takt med den sterke utviklingen i norsk økonomi på 2000-tallet blitt yngre. Likevel er mange bekymret for fremtiden til den norske boligmodellen og muligheten for å bli boligeier på grunn høye boligprisene og begrensningene boliglånsforskriften setter for å kunne få boliglån.

Man må være litt «rik» for å kunne få boliglån og få glede av skattesubsidiene for boligeiere. Det utfordrer legitimiteten til dagens modell.

 

Sjekk våre tidligere arrangementer på Arendalsuka her:

Arendalsuka 2017: Tilhører drømmen om eie egen bolig fortiden? 
Arendalsuka 2016: Aktiv boligpolitikk: Hvordan tilrettelegge for tilstrekkelig boligbygging?